Barokke trekk i dagens samfunn!

I norsk driver vi med barokken, og i den sammenheng skal vi finne eksempler på barokke trekk i dagens populærkultur. Det har jeg gjort!

Arven fra antikken!

Vi har skrevet om arven fra antikken, on jeg har skrevet bittelitt om Sokrates, Platon og Aristoteles. Litt.

Antikkens filosofi:

Sokrates:


Gresk filosof som levde fra ca. 470 – 399 f.Kr. Sokrates skrev ikke ned noe selv, det gjorde Platon og Xenofon senere. Når han var ute i gatene, pratet han mye med mennesker, men han utgav seg selv for å være dummere enn det han egentlig var, for å gi inntrykk av at han ville lære av folk. Slik fikk han folk til å tenke gjennom det de sa. Sokrates mente nemlig at det viktigste for mennesket er å handle rett. Han sa også at rett handling krevde rett innsikt, derfor ville han ha menneskene til å tenke gjennom det de gjorde. Om man var klar over konsekvensene, ville rett handling automatisk følge, og da også lykken. Sokrates ble anklaget for å mangle respekt for gudene og for å forføre ungdommen, og hans fiender, bestående av en jury på 501, fikk han dømt til døden, ved å drikke ett beger med gift.

Platon:

Platon var også en gresk filosof, som levde ca. 427 – 247 f. Kr. Han var elev av Sokrates og viderebrakte hans ideer, muntlig og i nedskrivninger. Platon var den alle første som utarbeidet et filosofisk system med viktige teorier i alle hovedgrener. Dette systemet er en av verdenshistoriens største bragder. Platon åpnet filosofiskolen Akademiet i Athen. Platon utviklet etter hvert sitt eget syn på den ideelle stat.

Aristoteles:

Levde ca. 384 – 322 f. Kr. Også gresk filosof, i tillegg til forsker. Han var først elev og senere lærer ved Platons Akademi. Grunnla i 335 den peripatetiske skolen, i Athen, også kalt Lykeion. Han ble i middelealderen betraktet som autoritet på nesten alle områder. Aristoteles antok at jorden lå ubevegelig, omgitt av bevegelige sfærer. Han trodde på de antikke ideene om at materien består av fire elementer; jord, vann, luft og ild. Aristoteles formulerer læren om lykksaligheten som et harmonisk forhold mellom sjelens krefter, og formulerer tanken om Den gylne middelvei i etikken. Han mente at mennesket var et samfunnsvesen, og at det kunne nå lykke først i et samfunnfellesskap. Aristoteles hadde et negativt kvinnesyn, og mente at det ikke skulle være likestilling i samfunnssammenheng. Når det gjaldt kvinnens rolle i husholdningen, mente han at mannen burde bestemme i de ting som angikk han, men at de tingene som kom under hustruens områder skulle han overlate til henne.

Han hadde også et spesielt syn på forplantningen, og hvordan den skulle foregå. I sine arbeider fremstilte han mannen som aktiv og givende, og kvinnen som mottakende og passiv. Han mente altså at kvinnen spilte en mindre rolle i forplantningen enn mannen. Han tar utgangspunkt i dette når han vurderer kvinnen, og det antas at det er grunnen til at han hadde et slikt negativt syn på kvinnen. Han påsto at kvinnen var en ”ufullstendig mann”. Det sies at det er takket være Aristoteles at kvinner helt frem til i dag har hatt en underordnet stilling i samfunnet.

Kilder:
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305384
http://www.daria.no/skole/?tekst=8229
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305238
http://www.daria.no/skole/?tekst=5857