"Mit første kys" - analyse av Henrik Wergelands dikt.

Dette diktet er skrevet av Henrik Wergeland. Han levde fra 1808 til 1845, og vokste opp på Eidsvoll, med en far som var meget aktiv i utviklingen av den nye grunnloven i 1814. Faren hans var en av Eidsvollmennene. Han utdannet seg som teolog, men fikk ikke jobb på grunn av sin ”irregulære livsstil”. Siden fikk han jobb som landets første riksarkivar. Henrik døde ung, bare 37 år gammel, og hans siste år bar preg av at han hadde tuberkulose. Han skrev allikevel mange av sine dikt mens han lå på det siste. ”Det første kys” skrev han til sin kone Amalie Sofie Bekkevold, som et av mang han skrev til sin kone, og som siden ble samlet i diktsamlingen ”Poesier” .

Diktet handler om det første kysset mellom to elskere, og hva det betyr for dem. Dette diktet formidler en lengtende, litt usikker stemning mellom to personer. (Jeg hører din Stemme; men øiner dig ikke. End dunkler et Salighedsmulm mine Blikke.) Henrik Wergeland skriver i romantisk sjanger, drømmende, lengtende og elskende.

Diktet er på 15 strofer, med to linjer på hver. I dette diktet er det en elsker og en elskerinne som snakker til hverandre, og litt som i et manus, står det ”elskeren” eller ”elskerinden” foran de strofene som skifter forteller. Henrik har et rikt ordforråd, men det blir ikke for innviklet. Han klarer og bygge opp en følelse av lengsel hos leseren gir deg et aldri så lite hjertesukk mot slutten av diktet, når det ordner seg allikevel, i kjent romantisk stil.

Barokke trekk i dagens samfunn!

I norsk driver vi med barokken, og i den sammenheng skal vi finne eksempler på barokke trekk i dagens populærkultur. Det har jeg gjort!

Arven fra antikken!

Vi har skrevet om arven fra antikken, on jeg har skrevet bittelitt om Sokrates, Platon og Aristoteles. Litt.

Antikkens filosofi:

Sokrates:


Gresk filosof som levde fra ca. 470 – 399 f.Kr. Sokrates skrev ikke ned noe selv, det gjorde Platon og Xenofon senere. Når han var ute i gatene, pratet han mye med mennesker, men han utgav seg selv for å være dummere enn det han egentlig var, for å gi inntrykk av at han ville lære av folk. Slik fikk han folk til å tenke gjennom det de sa. Sokrates mente nemlig at det viktigste for mennesket er å handle rett. Han sa også at rett handling krevde rett innsikt, derfor ville han ha menneskene til å tenke gjennom det de gjorde. Om man var klar over konsekvensene, ville rett handling automatisk følge, og da også lykken. Sokrates ble anklaget for å mangle respekt for gudene og for å forføre ungdommen, og hans fiender, bestående av en jury på 501, fikk han dømt til døden, ved å drikke ett beger med gift.

Platon:

Platon var også en gresk filosof, som levde ca. 427 – 247 f. Kr. Han var elev av Sokrates og viderebrakte hans ideer, muntlig og i nedskrivninger. Platon var den alle første som utarbeidet et filosofisk system med viktige teorier i alle hovedgrener. Dette systemet er en av verdenshistoriens største bragder. Platon åpnet filosofiskolen Akademiet i Athen. Platon utviklet etter hvert sitt eget syn på den ideelle stat.

Aristoteles:

Levde ca. 384 – 322 f. Kr. Også gresk filosof, i tillegg til forsker. Han var først elev og senere lærer ved Platons Akademi. Grunnla i 335 den peripatetiske skolen, i Athen, også kalt Lykeion. Han ble i middelealderen betraktet som autoritet på nesten alle områder. Aristoteles antok at jorden lå ubevegelig, omgitt av bevegelige sfærer. Han trodde på de antikke ideene om at materien består av fire elementer; jord, vann, luft og ild. Aristoteles formulerer læren om lykksaligheten som et harmonisk forhold mellom sjelens krefter, og formulerer tanken om Den gylne middelvei i etikken. Han mente at mennesket var et samfunnsvesen, og at det kunne nå lykke først i et samfunnfellesskap. Aristoteles hadde et negativt kvinnesyn, og mente at det ikke skulle være likestilling i samfunnssammenheng. Når det gjaldt kvinnens rolle i husholdningen, mente han at mannen burde bestemme i de ting som angikk han, men at de tingene som kom under hustruens områder skulle han overlate til henne.

Han hadde også et spesielt syn på forplantningen, og hvordan den skulle foregå. I sine arbeider fremstilte han mannen som aktiv og givende, og kvinnen som mottakende og passiv. Han mente altså at kvinnen spilte en mindre rolle i forplantningen enn mannen. Han tar utgangspunkt i dette når han vurderer kvinnen, og det antas at det er grunnen til at han hadde et slikt negativt syn på kvinnen. Han påsto at kvinnen var en ”ufullstendig mann”. Det sies at det er takket være Aristoteles at kvinner helt frem til i dag har hatt en underordnet stilling i samfunnet.

Kilder:
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305384
http://www.daria.no/skole/?tekst=8229
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9305238
http://www.daria.no/skole/?tekst=5857

Johann Gutenberg - trykkekunstens far

Vi har hatt et lite norskprosjekt gående nå, og jeg har skrevet om Johann Gutenberg. Se presentasjonen her:




Men notatene blir ikke med, så jeg må skrive de inn her:

-Johann Gensfleisch zum Gutenberg: Han het egentlig Johann Gensfleisch zur Laden etter sin far, men skiftet til zum Gutenberg etter deres nye bosted. Han ble født i Mainz i ca. 1397, og døde der i 1468. Før han ble bøkene skrevet for hånd, men Gutenberg fant en måte å trykke bokstaver på, som gjorde det hele lettere. Den første boken som kom i masseproduksjon fra Gutenbergs trykkeri, var en latinsk versjon av bibelen, som kom ca. 1455.

-Trykkekunsten: En vet ikke helt sikkert når trykkekunsten kom, men man antar at det var mellom 1440 og 1450. Støpte bokstavene i et spesielt støpeapparat, ved hjelp av matrise (fordypet støpeform). Bokstavene var speilvendte og opphøyde. I starten ble det trykt på håndpresser av tre eller jern. Den første hurtigpressa kom på starten av 1800-tallet og gjorde arbeidet mye lettere, ved at man kunne støpe hele linjer.

-Gutenbergs trykkpresse: Gutenbergs trykkpresse var basert på samme metode som datidens vinpresser.

Renessansebilde

Dette bildet er malt av Michelangelo, og heter "Adams skapelse"

Bildet er hentet fra: http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/bilder/smaa/michelangelo1.jpg

UFO-er

UFO-er:
Ufo-er er, i følge Jostein Gaarders bok Vita Brevis, usynlige falske overmennesker, som bor i det ytre rom(nærmere spesifisert planeten ATU), hvor de spiser agurk og halvkokt lever. De flyter ofte, men når de får visse sykdommer relatert til siste del av fordøyelsessystemet, som farangen, diare, endetarmsbetennelse og forstoppelse, må de bruke gravitasjonsbelter for ikke å begynne å gå på hodet (”Nordmenn før oss”, Edvard Bull). Sverre Steen skriver i sin bok ”Nordiske guder og helter” dette om deres religiøsitet: ”Desse utomjordiske vesena har ei meget sær tru. Dei meiner at det ikkje finst nokon Gud, men ein maskinist som held heile systemet i gong. Han smør alle med det dei måtte trenge, og alle er inn til service ein gong annankvart år.” Disse menneskene jobber alle på same sted, i gruven ”Arbodjnik Kolinskyj” (http://www.arbodjnikkolinskyj.org.ratufu) hvor de tjener til sin daglige agurk. Av klær bruker de kraterskinn, som stråles opp fra underetasjen. (http://www.atuclothingunderneath.org.ratufari)

Referanselitteratur:
Bull, Edvard: Nordmenn før oss, Johan Grundt forlag, 1973
Gaarder, Jostein: Vita Brevis, Aschehoug, 1996
Steen, Sverre: Langsomt ble landet vårt eget, Cappelen forlag, 1969

Bildet er hentet fra:
http://images.elfwood.com/art/s/a/samu/viking.jpg